I 2019 ble det registrert over 60.000 nye elbiler i Norge, og de fleste av disse lades hjemme. Etterspørselen etter installasjon av ladestasjoner er stor, og for at borettslaget ditt skal være ekstra attraktive å flytte til bør det ha gode ladeløsninger på plass!
Her kan vi hjelpe med gode råd. Vi i Schneider Electric har jobbet med lading av elektriske kjøretøy i mer enn 10 år og solgt over 100.000 ladestasjoner i 45 land. Vi er produsent av egne ladeprodukter og oppdaterer software og hardware fortløpende etter hvert som nye standarder og løsninger lanseres. På denne siden håper vi du får svar på mye av det du lurer på når det gjelder våre ladeløsninger og elbillading generelt.
Her kan vi hjelpe med gode råd. Vi i Schneider Electric har jobbet med lading av elektriske kjøretøy i mer enn 10 år og solgt over 100.000 ladestasjoner i 45 land. Vi er produsent av egne ladeprodukter og oppdaterer software og hardware fortløpende etter hvert som nye standarder og løsninger lanseres. På denne siden håper vi du får svar på mye av det du lurer på når det gjelder våre ladeløsninger og elbillading generelt.
Ofte stilte spørsmål – FAQ
Alle borettslag har ulike behov, og det kan dukke opp flere spørsmål og mye usikkerhet rundt en investering i et ladeanlegg. For å gjøre prosessen enklest mulig har vi laget en oversikt med svar på de vanligste spørsmålene om våre EVlink ladeløsninger.
Finner du ikke svar på det du lurer på i oversikten under må du gjerne kontakte oss på e-post prosjekt.no@se.com eller telefon 23 50 45 45
Finner du ikke svar på det du lurer på i oversikten under må du gjerne kontakte oss på e-post prosjekt.no@se.com eller telefon 23 50 45 45
Spørsmål
-
Det er tre grunner til å investere i et EVlink-ladeanlegg; sikkerhet, effektivitet og rettferdighet! I tillegg vil et ladeanlegg øke verdien på garasjeanlegget.
Sikkerhet:
Elbillading gir en kontinuerlig belastning på el-anlegget, noe som er svært ulik andre laster* i et borettslag. Det er derfor viktig at installasjonen som benyttes til lading er laget for å tåle en slik belastning. En vanlig stikkontakt (schuko) er ikke dimensjonert for dette, og bruk over tid vil føre til økt risiko for varmegang, smelteskader og brann. I regelverket for el-installasjoner (NEK 400) er det krav om at regelmessig lading i en vanlig stikkontakt skal skje på en egen kurs, med en sikring på maks 10 ampere og med eget jordfeilvern type B. Det betyr at man ikke nødvendigvis kan lade i stikkontakten som allerede er i garasjen, uten å sjekke opp dette med en elektriker.
*Last: En elektrisk komponent eller den del av en krets som trekker elektrisk strøm. Eksempler: Et elektrisk apparat eller en elbillader.
Effektivitet:
Et ladeanlegg vil alltid lade mer effektivt enn en stikkontakt. Ved bruk av en ladestasjon benyttes en Mode 3-kabel som har høyere strømføringsevne enn en Mode 2-kabel som benyttes i en stikkontakt. Ved begrenset tilgjengelig kapasitet i et bygg vil et EVlink-ladeanlegg med energistyring fordele tilgjengelig effekt mellom bilene, samt nyttiggjøre all tilgjengelig effekt som finnes i bygget sett under ett. Dermed unngår man uønsket utkobling.
Rettferdighet:
Det er ikke nødvendigvis alle i et borettslag eller sameie som har elbil, og for de som har er det stor variasjon i batteristørrelse. Det er derfor viktig å ha en nøyaktig oversikt over hver bruker sitt strømforbruk, slik at man kan fordele strømregningen på en rettferdig måte.
Hvorfor ikke lade i stikkontakt:
• Økt risiko for brann
• Ingen mulighet for overvåkning og styring
• Kun mulig å lade et begrenset antall biler
• Anlegget er sjelden dimensjonert for kontinuerlig og langvarig strømforbruk -
Strøm er en begrenset ressurs. Det er kun en begrenset strømmengde som kan tas fra nærmeste trafostasjon. Schneider Electric har en løsning for energistyring, der flere biler kan lade samtidig på begrenset tilgjengelig effekt.
Schneider Electric kan levere to ulike typer energistyring; statisk og dynamisk. Ved statisk energistyring settes det en fast grense for total effekt til ladeanlegget. Energistyringen sørger for at denne effekten deles rettferdig mellom ladestasjonene.
Dynamisk energistyring er når en kontrollenhet overvåker inntaket i bygget og kommuniserer videre med ladeanlegget. På denne måten har man oversikt over hele byggets til enhver tid totale tilgjengelige effekt og fordeler denne mellom byggets normalforbruk (til lys, varme, etc.) og frigir ledig kapasitet til EVlink-ladestasjonene.
Uavhengig om man velger statisk eller dynamisk energistyring vil systemet sørge for at tilgjengelig kapasitet blir fordelt mellom ladepunktene på jevnes mulig. Ladeeffekten til hvert ladepunkt begrenses ved at ladestrømmen reduseres med én og én ampere når kapasiteten er begrenset.
Hvorfor ha energistyring?
• Unngå kostnader for investering i ny infrastruktur
• Unngå økt nettleie ved å ha kontroll på effekttoppene
• Få full utnyttelse av all tilgjengelig kapasitet til enhver tid
Rettferdig kø-ordning:
Dersom ladeeffekten til hvert ladepunkt er begrenset til et minimum, og flere biler kobler seg til i ladeanlegget, vil biler kunne bli satt i pausemodus. Da bilen selv ikke kommuniserer med anlegget, er standard logikk «sistemann-inn-prinsippet». Det betyr at sistemann som kommer inn i ladeanlegget vil få ladet, mens bilen som har stått lengst vil bli satt i pausemodus minimum 20 minutter før den kobles til igjen. Dette vil rulleres mellom bilene. Det er ingen begrensning i antall ladepunkt som kan tilknyttes energistyringen. -
Er det mer strømtrekk i en fase enn de andre i et anlegg, kalles det skjevbelastning. Med EVlink energistyring vil man bidra til å redusere denne skjevheten ved å innføre mer strømtrekk i en fase enn de andre. På denne måten opprettholdes jevn belastning i hele installasjonen, også inkludert andre laster.
Strømmen i Norge overføres gjennom tre ledninger, eller faser. For spenningskvaliteten er det en fordel at disse blir noenlunde jevnt belastet. En last som bruker strøm fra alle faser skaper ingen skjevbelastning og vil få tilført mer effekt enn en last som benytter 2 faser.
For elbillading så er 3-fase lading kun mulig i anlegg hvor det er 400V (TN-nett) og de fleste bilene på markedet i dag lader med 2 faser. Det finnes flere måter å løse en slik utfordring på. Scheider Electric har valgt å se hele bygget under ett, og løsningen går ut ifra det kriteriet. Med Schneider Electric sin dynamiske fasebalansering så vil man kunne nyttiggjøre all energi som er tilgjengelig i hver fase.
Det måles kontinuerlig på hver fase og strømtrekket i hver enkelt ladestasjon kan da justeres opp og ned basert på forbruket ellers i bygget. På denne måten benyttes ladeanlegget til å rette ut en eventuell skjevbelastning som ligger i bygget eller på byggets trafokrets.
Infrastrukturen som legges opp i bygget er nøkkelen til ett godt ladeanlegg. -
Etter at EVlink-ladeanlegget er installert, må man tenke på hvordan man vil organisere drift og vedlikehold. Er dette godt planlagt er det relativt lite jobb å drifte et ladeanlegg.
I følge regelverket (NEK 400) skal allment tilgjengelige ladestasjoner inspiseres visuelt en gang i uken og av fagperson en gang i året. Under den ukentlige undersøkelsen skal det verifiseres at ladestasjonene ikke er synlig skadet slik at sikkerheten kan være svekket, og at ladestasjonen ikke har visuelle feilmeldinger.
Dette kan utføres av eier av ladestasjonen og skal inn i borettslagets eller sameiets internkontroll. Den årlige kontrollen må utføres av en elektriker. Utover disse kontrollene, er det ingen krav til periodisk vedlikehold av ladestasjonene.
Drift av ladeanlegget er stort sett begrenset til betalingsløsning for ladestasjonene. Det finnes ulike alternativer for betalingsløsning. -
Våre EVlink-ladestasjoner kan plasseres ute eller inne, på vegg eller stolpe. Ladestasjonene har dermed stor fleksibilitet. For å minimere installasjonskostnadene bør du likevel ta noen hensyn med tanke på plassering.
Prisen på installasjonen av ladestasjoner er i stor grad avhengig av antall meter kabling. Ved kostnadsfordeling kan det bli urettferdig dersom en beboer har parkeringsplass lenger unna underfordelingsskapet enn andre. Dersom man må gå for kabling i ladeanlegget kan installasjonskostnaden minimeres ved å plassere alle ladetasjonene på plassene nærmest fordelingsskapet. Denne løsningen vil begrense muligheten for fremtidig utvidelse.
En bedre løsning kan være å benytte strømskinner i hele anlegget. Dette kan sammenlignes med et langt sikringsskap, hvor man har mulighet for uttak langs hele skinnen. På denne måten har man tilrettelagt for lademuligheter til alle parkeringsplassene og kan utvide anlegget gradvis uten strømutkobling.
Ved bruk av strømskinner vil kostnaden for installasjon være lik for alle som ønsker ladestasjon, uavhengig av avstanden fra hovedfordelingen. Installatør kan vurdere hva som er mest hensiktsmessig for ditt anlegg.
Strømskinnen leveres fra 63A til 1000A, som dekker alle behov i et anlegg. For hver ladestasjon kobles det på en uttaksboks på skinnen hvor nødvendig vern plasseres. Vi anbefaler å dimensjonere strømskinnen med tanke på fremtidig behov og utvidelse.
Oppheng av ladestasjon:
• Har man et garasjeanlegg, er det naturlig at man henger ladeboksen på veggen. Da er ladeuttaket lett tilgjengelig for brukeren og sannsynligheten for påkjørsel av ladestasjonen er minimert.
• Ved utvendig parkeringsanlegg er det praktisk å plassere EVlink-ladestasjonen på stolper. Det er mulighet for å plassere enten én eller to ladestasjoner på samme stolpe. -
I et borettslag eller sameie vil flere personer ha tilgang til ladeanlegget. For å sikre at kun brukere med tillatelse bruker EVlink-ladestasjonene, kan man benytte tilgangsstyring. Dersom det er flere brukere på samme ladestasjon, vil tilgangsstyring sørge for rettferdig betaling.
Det er to typer adgangskontroll; mekanisk og elektronisk. Mekanisk adgangskontroll er gjennom en nøkkel som aktiverer eller deaktiverer muligheten for å lade.
Elektronisk tilgangsstyring er via SMS, app eller RFID-kort. Hva som er mest hensiktsmessig for dere vil være avhengig av bruksmønster.
Ved faste plasser i et garasjeanlegg vil den rimeligste løsning være å benytte nøkkel som adgangskontroll. Dersom det er flere brukere på samme EVlink-ladestasjon må brukerne identifiseres ved hjelp av RFID-kort. Dette er nødvendig for å fakturere bruker for faktisk forbruk. Et RFID-kort kan være en brikke eller kort som man allerede har, for eksempel Elbilforeningen-brikke eller adgangskort tilhørende borettslaget eller sameiet. -
Drift av ladeanlegget er stort sett begrenset til betalingsløsning for ladestasjonene. Det finnes ulike alternativer for betalingsløsning. Ønsker man ikke å administrere dette selv kan en ladeoperatør tilby betalingsløsning.
Ettersom ladestasjonen kommuniserer via de åpne kommunikasjonsprotokollene OCPP 1,6 og Modbus TCP/IP, står sluttkunde fritt til å velge ladeoperatør. Schneider Electric samarbeider med alle de største ladeoperatørene.
Et annet alternativ er at dere selv tar ansvaret for betaling og fakturering. EVlink-ladestasjonene kan automatisk sende en rapport med forbruk per bruker/ladestasjon med ønsket intervall.
Basert på denne rapporten kan for eksempel en kontofører eller noen i styret sende ut faktura. Dette er en enkel og rimelig løsning i for eksempel et mindre borettslag eller sameie. Schneider Electric tar ikke betalt for denne løsningen. En måte å nedbetale anlegget på, er å sette en høyeres kW-pris for lading. Et eksempel i neste spørsmål.
Regneeksempel for nedbetaling:I eksempelet under har vi tatt utgangspunkt i et ladeanlegg med 10 elbiler med 40 kWh batteri og et gjennomsnittlig forbruk på 1,95 kWh/mil. Dette er batteristørrelse og gjennomsnittlig energiforbruk for en Nissan Leaf. Det er antatt en total kjørelengde per bil på 1200 mil på et år.
Undersøkelser viser at det meste av ladingen foregår hjemme, så vi antar at 85 % av all lading skjer på ladeanlegget i borettslaget.
Årlig strømforbruk per bil: 1,95 kWh/mil x 1200 mil = 2340 kWh
Lading på ladeanlegg per bil: 2340 kWh x 85 % = 1989 kWh
Totalt årlig strømforbruk hele ladeanlegg: 10 biler x 1989 kWh = 19 890 kWh
Hvis man antar at gjennomsnittlig årlig strømpris er 1,2 kr/kWh, er de totale årlige strømutgiften for ladeanlegget;
Strømutgifter: 19 890 kWh/år x 1,2 kr/kWh = 23 868 kr/år
Setter man en fastpris på 2 kr/kWh i ladeanlegget blir årlig overskuddet:
Årlig overskudd: (19 890 kWh/år x 2 kr/kWh) – 23 868 kr ≈ 15 900 kr
I tillegg til kommer kostnaden for en eventuell ladeoperatør. Dette avhenger av om borettslaget administrer betalingsløsningen eller setter dette bort til ladeoperatør.
i Basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2015 for Kjørelengder
ii Hentet fra rapporten «Hva betyr elbiler for strømnettet» (2016) skrevet av NVE
iii Basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå for 3.kvartal 2018 for Elektrisitetspriser. Gjennomsnittlig total pris for kraft, nettleie og avgifter for en husholdning. -
Behovet til et borettslag eller sameie vil variere, og det er ikke slik at én løsning passer for alle. Derfor er det viktig med god planlegging for å finne den beste løsningen. Schneider Electric hjelper gjerne til videre i prosessen med veiledning om hvilken EVlink ladeløsning du bør velge.
Vurderer dere å installere et ladeanlegg, er neste steg i prosessen å kontakte en elektriker for en befaring av parkeringsanlegget. Vi har en kundebase på over 3000 elektrikere fordelt i hele landet, og kan hjelpe til med å finne en elektriker i ditt nærområde med erfaring og kunnskap om våre ladestasjoner.
Schneider Electric kan i samarbeid med en av våre installasjonspartnere gi pris til borettslag på infrastruktur, energistyring, ladestasjoner og annet nødvendig utstyr.
Ta kontakt med oss for mer informasjon:kundesenter.no@schneider-electric.com
Informasjon vi ønsker i henvendelsen:
• Sted og navn på anlegget
• Hvor mange parkeringsplasser er det totalt?
• Hvor mange ønsker ladestasjon i dag?
• Er det ute eller inne?
• Kan ladestasjonene monteres på vegg?
• Er det ønskelig med betalingssystem?